.
.
.
DENNE BLOGGEN ER TIL MINNE OM IVE, min kjæreste yngste datter, som døde 3,5 år gammel.
Hun kjempet mange tøffe kamper mot sine lidelser, som følge av et medfødt, sjeldent syndrom.
Ive var likevel den mest livsglade jenta jeg har kjent! Og nettopp fordi hun måtte kjempe for sitt liv,
ble jeg bevisst å sette pris på de gode stundene. Jeg føler jeg har lært så mye om livet gjennom Ive...
Med dette vil jeg vise takknemlighet for at jeg fikk være ( og jeg vil alltid være... ) hennes mamma
- og like mye vise min takknemlighet og glede over å være mamma til Ives nydeligste Storesøster-skatt!

..
V E L K O M M E N-!
...
.

lørdag 28. november 2009

♥Ive sin dag





Jeg føler meg nesten litt tom og utladet i dag… Jeg har i mange måneder gått og grudd meg for bursdagen til Ive på mange måter, jeg har grudd for hvordan jeg skulle orke å gå gjennom den dagen. Alle minnene, alt en slik dag innebærer - det er en dag da jeg tenker på fødselen, den uendelige lykkefølelsen over å ha fått et perfekt lite menneske, den vakre lille jenta som hadde et helt liv foran seg, Ylva som endelig ble storesøster…

Denne dagen, dagen i går 27. november, ble etter 4 år en dag vi sto igjen uten vår lille Gullskatt. Vi markerte bursdagen hennes på graven, sammen med gode venner og med Ives team fra både barnehagen og boligen. Mange funklende lys og blomster viser oss at det var en helt spesiell dag, Ylva hadde laget gullkrone, de gode barna til kjære venner hadde laget hilsener i form av herlige tegninger. Sms-hilsener tikket inn og jeg hadde mange fine samtaler på telefonen utover dagen i går, alt dette sier oss at mange mennesker står igjen med takknemlighet over og et stort savn etter Ive.
Våre kjære venner og gudmor og gudfar til Ive ga Ylva og oss nydelige, betydningsfulle små gaver, -”det er jo tross alt bursdag”, som hun sa. Gudmor mente at dette er en helt spesiell dag for Ylva, og hun ble ønsket en fin ”storesøster-dag”. Jeg synes det var en så vakker ting å si!
Utpå dagen kunne vi etter hvert kjenne noen solstråler så vidt varme oss i nakken, jeg synes det kunne vitne om et slags nærvær av en lur liten englejente♥

.

5 kommentarer:

Gøril sa...

Sitter igjen med mange tanker når jeg leser innlegget, men jeg klarer liksom ikke sette ord på de. Det må være så innmari tungt, vanskelig og forferdelig trist å miste sin dyrebare gullskatt.

Jeg blir litt tom for ord, jeg.
Men du skal få så mange styrkende og varme klemmer jeg bare har Una.

Jeg tenker på dere og vakre Ive.

Una sa...

Kjære Gøril,
takk for dine ord, jeg setter veldig pris på dine tanker og jeg tenker det må koste deg en del å skulle ta inn over deg det denne bloggen handler om...
Takk igjen for å få dele med deg!

Klem.

Bitteliten sa...

Sender mange varme tanker på en dag med mange ulike følelser!

Varm klem

Camilla Hazeland sa...

Mine tanker går til deg og din familie i disse spesielt minnefylte og sorgtunge dager!

Stor klem

Annelie sa...

Hei!
Vil bare ge dere alle en stor Klem!!
Una, du skriver så fint och sitter her med tårer som rinner! Dere er en så utrolig fin familie!

Stor Klem fra Annelie (Mamma´n til Linnea)